Hva er blokkjedeteknologi, og hvordan kan den endre internett?

Blockchain-teknologien har revolusjonert måten vi tenker på når det gjelder verdioverføring på nettet. Det er et system som muliggjør sikker og transparent utveksling av data uten mellomledd, og det åpner for nye muligheter på tvers av bransjer. I denne artikkelen får du vite hva blokkjedeteknologi er, og hvordan den kan endre internett.

Hva er blokkjedeteknologi?

Blockchain er en teknologi som innebærer at det opprettes en distribuert database eller et register som deles mellom noder i et datanettverk. Selv om den oftest assosieres med kryptovaluta-systemer. Der spiller den en nøkkelrolle i å opprettholde en sikker og desentralisert registrering av transaksjoner, men bruken av blokkjeden strekker seg langt utover en verden av digitale penger. Blockchain gjør det mulig å lagre data i alle bransjer på en uforanderlig måte, noe som betyr at informasjonen ikke kan endres når den først er lagret.

Den største fordelen med blokkjeden er at den eliminerer behovet for å stole på sentrale institusjoner. Ettersom det ikke er mulig å endre informasjonen som er lagret i blokkjeden, er det eneste tidspunktet det kreves tillit, når data legges inn i systemet. Dette reduserer behovet for å stole på mellomledd, for eksempel revisorer, som vanligvis medfører ekstra kostnader og er utsatt for feil.

Siden Bitcoin ble introdusert i 2009, har bruken av blokkjedeteknologi vokst raskt. Den omfatter nå ikke bare opprettelsen av en rekke kryptovalutaer, men også desentralisert finans (DeFi), ikke-konvertible tokens (NFT) og smartkontrakter. Dette viser det enorme potensialet blokkjeden har til å transformere tradisjonelle finanssystemer. I tillegg til mange andre sektorer i økonomien, ved å innføre mer sikkerhet, åpenhet og effektivitet.

Hvordan fungerer Blockchain-teknologien?

Du er kanskje kjent med regneark eller databaser. Blockchain har noe til felles med disse, i og med at det også er en type database der informasjon legges inn og lagres. Hovedforskjellen mellom en tradisjonell database og en blokkjede ligger imidlertid i måten dataene er strukturert og tilgjengeliggjort på.

Den består av programmer som kalles skript, og som utfører oppgaver som er typiske for en database. For eksempel å legge inn og få tilgang til informasjon, samt lagre og lagre den. Blockchain er distribuert, noe som betyr at kopier av den er lagret på flere maskiner. De må alle stemme overens for at dataene skal anses som gyldige.

Blockchain samler inn transaksjonsinformasjon og legger den inn i en blokk, omtrent som en celle i et regneark. Når blokken fylles opp, behandles informasjonen av en krypteringsalgoritme, og det opprettes et heksadesimalt tall som kalles en hash.

Transaksjonsprosessen – hvordan fungerer den, og hva er blokkjedeteknologi?

Transaksjoner følger en spesifikk prosess, avhengig av hvilken blokkjede de finner sted på. For eksempel, på Bitcoin-blokkjeden, når du starter en transaksjon ved hjelp av kryptovaluta-lommeboken din. Applikasjonen som gir grensesnittet til blokkjeden – en sekvens av hendelser begynner.

I Bitcoin går transaksjonen din inn i et minnebasseng. Der lagres den og settes i kø til en utvinner eller verifikator godtar den. Når den er lagt inn i blokken og blokken fylles opp med transaksjoner. Deretter lukkes den og krypteres ved hjelp av en krypteringsalgoritme. Deretter begynner utvinningen.

Hele nettverket jobber samtidig med å «løse» hashen. Alle genererer en tilfeldig hash, bortsett fra «nonce», som betyr «nummer som brukes én gang».

Hver utvinner starter med en nonce med verdien null, som legges til den tilfeldig genererte hashen. Hvis dette tallet ikke er lik eller mindre enn målhashingen, legges verdien én til nonce-verdien, og en ny blokkhash genereres. Denne prosessen fortsetter helt til utvinneren genererer en gyldig hash, vinner kappløpet og mottar en premie.

Det å generere tilfeldige hasher inntil en bestemt verdi er funnet, er «beviset på arbeid» som det snakkes så mye om – det «beviser» at utvinneren har gjort jobben. Mengden arbeid som kreves for å validere en hash, forklarer hvorfor Bitcoin-nettverket bruker så mye datakraft og energi.

Når en blokk lukkes, er transaksjonen fullført. En blokk anses imidlertid ikke som bekreftet før fem påfølgende blokker har blitt verifisert. Det tar nettverket omtrent en time å bekrefte, ettersom det i gjennomsnitt tar i underkant av 10 minutter per blokk (den første blokken med transaksjonen din og de neste fem blokkene multiplisert med 10 gir omtrent 60 minutter).

Ikke alle blokkjeder fungerer på denne måten. Ethereum-nettverket velger for eksempel tilfeldig ut en validator blant alle blokkjedebrukerne til å validere blokker, som deretter bekreftes av nettverket. Dette er mye raskere og mindre energikrevende enn Bitcoins prosess.

Desentralisering av blokkjeden

Blockchain gjør det mulig å spre dataene i databasen over flere nettverksnoder – datamaskiner eller enheter som kjører blockchain-programvare – på forskjellige steder. Dette skaper ikke bare redundans, men bevarer også datafideliteten. Hvis noen for eksempel prøver å endre en oppføring i én databaseforekomst, vil andre noder forhindre det.

Med denne spredningen – og krypterte bevis på at arbeidet er utført – er informasjon og historikk (for eksempel kryptovaluta-transaksjoner) irreversibel. En slik oversikt kan være knyttet til en liste over transaksjoner (som i tilfellet med en kryptovaluta), men blokkjeden kan også lagre en rekke andre typer informasjon, for eksempel juridiske kontrakter, myndighetsidentifikatorer eller bedriftsinventar.

Etter min mening ligger blokkjedens magi i dens evne til å skape åpenhet og sikkerhet uten et sentralt styringsorgan. Det revolusjonerer måten vi tenker på når det gjelder lagring og utveksling av verdier og informasjon.

Desentralisering reduserer ikke bare risikoen for forfalskning og angrep, men demokratiserer også tilgangen til data og gir brukerne mer kontroll. I en digital tidsalder der data er det nye gullet, er blokkjeden i ferd med å bli et nøkkelelement for å bygge tillit og sikre vår digitale fremtid.

Åpenhet i blokkjedetransaksjoner – hva er blokkjedeteknologi?

Takket være desentraliseringen som Bitcoins blokkjede tilbyr, kan alle transaksjoner vises transparent ved hjelp av sin egen node eller blokkjedeutforskere, som gjør det mulig for alle å se transaksjoner i sanntid. Hver node har sin egen kopi av kjeden. Denne oppdateres hver gang nye blokker bekreftes. Dette betyr at bitcoin i teorien kan spores uansett hvor den befinner seg.

For eksempel har kryptovalutabørser tidligere blitt hacket, noe som har ført til tap av store mengder kryptovaluta. Selv om hackerne kunne forbli anonyme – med unntak av lommebokadressen – er pengene de stjal, enkle å spore, ettersom lommebokadressene er offentlig tilgjengelige i blokkjeden.

Er blokkjeden sikker?

Blokkjedeteknologien oppnår desentralisert sikkerhet og tillit på flere måter. For det første lagres nye blokker alltid lineært og kronologisk. Det vil si at de alltid legges til i «enden» av blokkjeden. Når en blokk er lagt til i slutten av blokkjeden, kan ikke tidligere blokker endres.

Hvis du endrer data, endres hashen til en gitt blokk. Siden hver blokk inneholder hashen til den forrige blokken, vil en endring i én blokk føre til en endring i de påfølgende blokkene. Nettverket vil avvise den endrede blokken fordi hashene ikke stemmer overens.

Tenk deg for eksempel at en hacker driver en node i blokkjedenettverket og ønsker å endre blokkjeden for å stjele kryptovaluta fra andre brukere. Hvis de endrer kopien sin, må de overbevise andre noder om at deres kopi er den gyldige.

Fordeler og ulemper med blokkjede

Blockchain gir presisjon i registreringen av transaksjoner ved å automatisere verifiseringsprosessen gjennom tusenvis av datamaskiner. Dette minimerer menneskelige feil og sikrer nøyaktig registrering av informasjon. Teknologien bidrar også til å redusere kostnadene ved å eliminere behovet for mellomledd. Det gjelder blant annet banker eller notarer, noe som er spesielt tydelig når det gjelder transaksjonsgebyrer for kredittkort. Der blokkjeden, for eksempel i form av Bitcoin, reduserer transaksjonsgebyrene på grunn av mangelen på et sentralt styringsorgan.

Desentralisering er en annen viktig fordel med blokkjeden, som ikke lagrer data på ett sted. I stedet distribueres de over et nettverk av datamaskiner. Denne løsningen gjør det vanskeligere å manipulere data. I tillegg muliggjør blokkjeden raske transaksjoner, og fungerer kontinuerlig døgnet rundt. Dette er en betydelig fordel sammenlignet med tradisjonelle finansinstitusjoner, som opererer innenfor begrensede åpningstider.

Transaksjonene i blokkjeden er anonyme, samtidig som driften er transparent. Selv om transaksjonene er offentlig tilgjengelige, forblir identifikasjonen av brukerne beskyttet. Sikkerhet er et annet viktig aspekt. Når en transaksjon er godkjent og lagt til i blokkjeden, kan den ikke endres uten at det påvirker hele nettverket, noe som gjør det betydelig vanskeligere å forfalske den.

Til tross for de mange fordelene står blokkjeden overfor teknologiske utfordringer, for eksempel kostnadene forbundet med det høye energiforbruket til proof-of-work-systemer, noe som innebærer et høyt behov for datakraft. Transaksjonshastighet og dataeffektivitet er også et problem, særlig sammenlignet med betalingssystemer som Visa, som er i stand til å behandle et mye høyere antall transaksjoner per sekund.

I tillegg kan personvernet som blokkjeder tilbyr, oppmuntre til ulovlige aktiviteter som for eksempel svartebørshandel.

Myndighetsregulering er en annen utfordring, selv om desentraliseringen gjør det vanskelig å innføre direkte forbud eller restriksjoner på bruken av kryptovalutaer. Frykten for regulering avtar med tiden, særlig etter hvert som store selskaper begynner å akseptere kryptovalutaer som betalingsmiddel.

FAQ-seksjonen – ofte stilte spørsmål